Livets Skygger

Nå er min vei atter ledet av lengsel
I gryningstimer drakk jeg muldens mjød
Og kjente
Tusen år med stille vemod

Tørstig drakk jeg

Sirkelen bak meg, grusom som havet
Med Munin svart som livets skygger
evig kretsende over meg
all min vei